Lukk

Bestill en gratis tilbakeringing

captcha
Obligatoriske felt er merket med en stjerne *
»
»

Asfalt

Asfalt på veier og plasser er vanligvis en blanding av ca 95 % steinmaterialer som er limt sammen med ca 5 % bindemiddel. Egenskapene til asfalten kan varieres ved å variere styrken og kornfordelingen til steinmaterialet, mengden og hardheten til bindemidlet. Bindemiddelet er basert på bitumen som er framstilt av jordolje. Hardheten og elastisiteten til bindemidlet kan modifiseres ved tilsetningsstoffer. I tilegg kan det tilsettes vedheftningsmidler som bedrer vedheften mellom stein og bindemiddel, og fiber som minsker faren for bindemiddelavrenning og separasjon. På arealer som skal trafikkeres av lette kjøretøy, og i gangsoner, er en typisk konstruksjon ca 30 cm pukk som avrettes med 5 cm subbus 0-20 mm. Der det er fare for at undergrunnen trenger opp i pukklaget bør det legges en fiberduk i mellom. Før asfalten legges må det være etablert et fornuftig fall på minst 1 cm per meter og i riktig retning, og eventuell drenering. Dersom underlaget er noenlunde jevnt med tilstrekkelig tverrfall skal det ikke bli stående vanndammer. På større flater med lite tverrfall skal det ikke store ujevnheten til før det kan bli stående vann i grunne dammer mer eller mindre rett etter utlegging. Dette kan vanskelig unngås. Svanker på opptil 4 mm målt med en rettholt på 3 m må kunne påregnes. Det bør unngås at skitt i overflaten blir grobunn for mose eller annen vegetasjon. Jevnlig renhold med høytrykkspyling anbefales. Skade på asfalten kan oppstå ved kraftig behandling med høytrykkspyler. Det anbefales at hull lappes når de oppstår.